9. desember og nysgjerrige damer

av 24luker

Kristine våkna av at Krister banka forsiktig på døra til soverommet hennes.

«Er du kvalm?» spurte han. «Eller sulten?»

«Sulten,» sa Kristine.

Hun kledde på seg gårsdagens klær og tusla ut på kjøkkenet. Han hadde skrudd på radioen og holdt på med å dekke bordet.

«Skulle hatt noe annet enn knekkebrød og havregryn å by på til frokost,» klagde han. «Men jeg visste ikke at du skulle komme. Hvis jeg hadde visst det, skulle jeg i alle fall hatt litt brød. Men jeg har bananer?»

Nesa hans var enda mer hoven enn dagen før, men han påsto at han ellers følte seg i god form. Trøtt, bare. De prata seg gjennom gårsdagens dramatiske avslutning på gudstjenesten, og havna i en diskusjon om sakramentsforvaltning. Om det hadde vært annerledes hvis det hadde hendt etter at gudstjenesten var ferdig. Begge hadde fri. Det var mandag.

«Jeg skal på min første kontroll i dag,» sa Kristine. «Vil du bli med?»

«Litt skeptisk,» sa Krister. «Hva kontrollerer de der?»

«Kjønnssykdommer, har jeg hørt. Og så kan du få høre hjertet til babyen slå. Forhåpentligvis. Det hadde vært fint hvis du ville bli med. Fint å dele det med noen, bare.»

«Bare ikke gi meg skylden hvis det dukker opp noen kjønnssykdommer, så er det ok,» sa Krister.

Han satte seg ved skrivebordet og slo opp på babyverden.no på nettet.

«Det er 5 centimeter langt nå,» leste Krister. «Hjertet slår. Det finnes lever, hjerne, tarmer, øyelokk. Og jøss, i løpet av de neste ukene blir det nesten dobbelt så langt. Og snart vil det merke det hvis du tar deg selv på magen.»

Kristine dro hjem for å dusje før jordmorkontrollen. På vei vekk fra inngangspartiet til blokka til Krister, hørte hun noen banke på et vindu på andre siden av gangveien. Hun kikka opp, og der fikk hun se Olga. Hun sto i vinduet, omkranset av en glorete julegardin. Kristine vinka til henne. Olga vinka tilbake. Kristine smilte og gikk hjemover.

Det var en kald dag. Dagen før hadde det kommet snø og kulda hadde satt seg skikkelig fast i byen. Vårt Land lå og frøs på dørmatta. Hun sparka den inn i gangen. Kaffekoppene sto fremdeles på bordet etter frokosten med Merethe dagen før.

Krister kom og henta henne med bilen. For kaldt til å gå, mente han. De hadde flaks og fant en parkeringsplass i nærheten av dit de skulle.

Jordmora var av det pratsomme slaget. Etter at Kristine hadde svart på en del spørsmål til et skjema og levert fra seg en urinprøve, begynte hun å snakke om løst og fast mens Kristine la seg til rette på en benken og dro opp genseren.

«Det er så fint at far er med på kontroll, da,» begynte hun. «Har du noen andre barn?»

«Nei,» sa Krister.

«Så det blir spennende, da, dette her,» sa hun. «Men så fint at du kunne ta deg fri fra jobb. Hva jobber du med?»

«Jeg er …førskolelærer,» sa Krister.

«Ja vel, ja, da er du vel glad i barn,» sa jordmora. «Hvor jobber du hen, da?»

«Akkurat nå er jeg arbeidsledig,» sa Krister.

«Å, det var jo leit,» sa jordmora. «Dere, her kan dere få høre noen hjerteslag, hvis dere vil.»

De lytta, og kunne konstatere at hjertet slo. Kristine kjente at hennes hjerte også slo litt fortere. Det levde der inne. Det var fem centimeter langt, og det hadde et lite hjerte. Mens jordmora hadde spurt henne ut om alle detaljer rundt en urinveisinfeksjon hun hadde pådratt seg to år tidligere, hadde det kjentes litt rart å ha Krister der. Men nå var det fint. Hun så at han smilte.

«Er det ellers ting dere ønsker å ta opp?» spurte jordmora. «Har dere det bra? Tror du det går fint på jobben framover, Kristine, eller er det noe som bør gjøres på arbeidsplassen?»

«Jeg må si fra at jeg er gravid,» sa Kristine.

«Ja, det er viktig,» sa jordmora. «Så sjefen din kan ta hensyn til det. Du veit, du er jo ikke sjuk, men du kan bli sliten, og du vil merke at kroppen forandrer seg ganske mye de neste månedene.»

«Det er mye å gjøre nå rundt jul,» sa Kristine.

«Ja, men da er det jo fint at Krister er arbeidsledig akkurat nå, da, » sa jordmora. «Kanskje han kan passe litt på deg. Ta litt av julevasken. Gå en ekstra runde hos svigermor. Sånne ting.»

«Jeg skal passe litt på henne,» lovte Krister.

«Har du det bra, da, Krister?» spurte jordmora.

«Jeg kan jo ikke klage,» sa Krister. «Litt vondt i nesa. Men det er ikke hennes skyld.»

«Får dere tid til hverandre?»

«Vi er ikke egentlig – » begynte Kristine, men jordmora var ikke ferdig.

«Finner dere tid til å hygge dere, bare dere to? Eller virker tanken på intimitet og sex bare stressende?»

«Vi har ikke sex,» sa Kristine fort.

«Men det er greit, det,» sa jordmora. «Du har vært kvalm, var det sånn?»

«Vi har det aldri,» sa Kristine.

«Det kan ikke være så mange måneder siden sist,» innvendte jordmora og prøvde seg med et smil.

«Men vi er ikke kjærester,» sa Kristine bestemt.

De fikk med seg et lass med brosjyrer på veien ut, og en oppfordring om å bli med på fødselsforberedende kurs på helsestasjonen. Kristine tenkte at det fikk hun ta stilling til når jula var over. I kirkeåret var det fryktelig lenge til juni.

«Førskolelærer, du liksom,» sa Kristine.

«Av og til feiger jeg ut,» sa Krister. «Også tenkte jeg at én prest som ikke er gift, sikkert ikke er så rart, men at to prester som hadde hoppa til køys og fått et barn sammen, hadde blitt en for fristende historie på julebordet til jordmorforeninga.»

«Tror du folk utenfor kirka tenker sånn?»

«Jeg veit ikke,» sa Krister. «Men jeg ble litt flau over at du klagde på sex-livet vårt, altså. Vi har det aldri, sa du. Ha, ha. Det hørtes ut som om du var litt sur på meg. Jeg ble nesten redd for at hun ville tvinge oss til å snakke om det.»

«Jeg mente jo at vi ikke har sex,» lo Kristine. «Det var henne jeg ble sur på. Ikke på deg.»

Han kjørte hjem for å hvile nesa si, og Kristine tok bussen til sentrum for å handle julegaver.

Om kvelden ringte prosten til begge to, og spurte om de kunne komme til kontoret hans en halvtime før tekstgjennomgangen dagen etter. Kristines første tanke var at Dag måtte ha betrodd seg til ham om det som hadde hendt. Og fortalt alt. Og nå ville prosten fortelle det til Krister.

Hva annet skulle det vel kunne gjelde akkurat nå, med akkurat henne, og akkurat ham?